En liten frekk engel

[Lavskriken]

Dengang, da den fattige befolkningen og gjeterne av Bethlehem hadde samlet seg foran stallen, satt Maria og ammet Jesus-barnet. Joseph sto stille ved siden av og holdt en lanterne. Alle betraktet denne fredelige scenen med stor beundring. Stallen hadde bare 3 vegger, den fjerde manglet. Så var det bare lettvint for folk å stå der og kikke inn. Det burde egentlig ha vært temmelig kaldt i stallen, for det var jo vinterstid. Men Herre Gud hadde sendt en stor flokk små engler ned i stallen. De skulle da lage en koselig atmosfere i den gamle stallen. Og dette gjorde de. Stallen sto i et varmt lys, etterat englene var ankommet. De hadde spredt hverandre under taket og så ned på den hellige familien med det søte Jesus-barnet. De hvisket og fniste stille med hverandre. De hadde mange små forskjellige instrumenter med seg, fløyter, trompeter, violiner og harper. De ville nå synge og musisere litt for barnet.
Blant englene fantes det en liten rundkinnet engel med krøllet lysblond hår som alltid måtte gjøre oppmerksom på seg. Han kunne være meget intrigerende, erte de andre englene, plutselig skrike høyt uten årsak, slik at de andre ble skremte og forarget. Idag hadde man kanskje overveiet om han plagdes av hyperaktiviteten og om man skulle behandle ham med noen spesielle tabletter. Men denne terapien var enda ukjent i denne tiden. Skulle englene altså synge i kor, så hadde det skjedd svært ofte at han sang aldeles feil, han kunne ikke holde tonen. Kormesteren hadde derfor bestemt at han ikke lengre fikk lov å synge, fordi Herre Gud og de hellige i himlen likte ikke å høre slik en feilaktig sang. Så hadde man gitt et instrument til denne englen. Men dessverre ble det heller ikke bedre, snarere tvert imot: Nå hadde han blåst forferdelige toner i trompeten, slik at hele engelkoret var blitt skremt. Man hadde gitt ham en harpe. Den ville ikke forstyrre sangen så særlig. Men nå hadde denne engelen spilt aldeles galt, man kunne nesten tro at han hadde lært seg å spille et helt annet stykke. Englen hadde forsvart seg med at denne harpen hadde så forferdelig mange strenger. Da hadde det vært bare vanskelig for ham å finne den riktige strengen. Tilsist hadde kormesteren avgjort at denne englen skulle bare få lov å spille trianglen. Der fantes det bare en eneste stille tone, da kunne man ikke gjøre så mange feil. Men så hadde det vist seg, at englen likeså fant muligheten å irritere de andre: han kunne ikke holde takten i musikken og slo trianglen ofte i det uriktige øyeblikket.
Da engelkoren nå ble sendt ned til stallen, hadde kormesteren bestilt denne englen foran seg og krevd, at han nå endelig skulle anstrenge seg og bare vise seg fra sin beste side. Da nå englene fløy ned under taket i stallen og begynte å synge og musisere for Jesus-barnet, da fant denne englen sin plass nettopp overfor Maria. Nå sang englene "Halleluja!" og "Hosianna!" og "Gloria! Gloria! Gloria in excelsis deo!" Alle folk utenfor stallen sto og gledet seg. Men plutselig hørtes det en liten "Pling" midt i sangen, hvor det absolutt ikke passet inn. Englen med trianglen hadde slått den feilaktig og gledet seg meget over at de andre ble irriterte. Da rammet naboen albuen sin i engelens brystkasse. Dette gjorde forferdelig vondt. Da begynte den frekke engelen å gråte. Og tårene sine fallt rett ned og plasket ned på det nakne brystet til Maria. Da så hun skremt opp mot taket, fordi hun tenkte det begynte å regne og taket var kanskje utett. Men da hun så englene under taket, smilte hun litt og fortsatte å amme Jesus-barnet.

Lavskriken